Dag 7 - Hurra!

Det nærmer seg slutten på oppholdet våres - dessverre. Vi gruer oss veldig til å si forvell til både dyr og ansatte ved polar zoo.

Vi vil takke for alle kommentarer vi har fått - alltid kjekt med respons. Forsett med det!

Inne hos valpene er det en lite "fjell" som er blitt døpt wolf mountain. Her i fra har man utsikt inn til de voksne ulvene, bjørnene og jerven. Valpene elsker å sitte her oppe og bare kikke ut på livet.

Personalet på polar zoo hadde avskjedsfest for en medarbeider, så vi fikk "ansvaret" for hele parken på kveldstid. Så når klokken nærmet seg 20.00 var det tid for kveldsmat for valpene. John kjørte traktoren og var tilfreds med det, værre var det med Karin som skulle plasseres oppe i skuffen sammen med en bøtte oppkappet geitkillinger. Ikke nok med at jeg har høyde skrekk og skal reises 4 meter opp i luften, men at jeg skulle måtte dele denne opplevelsen med en død geit var nesten mer enn en stakkars vegetarianer kunne takle!!!

Disse bildene er tatt på wolf mountain etter kveldsforingen når valpene har proppfulle mager. Det er ingen inne hos når de fores (pga assosiasjonsfaren) eller rett etterpå. Valpene er veldig aktive og har et høyt stress nivå i forbindelse med mat, og de er derfor mer bitete og større pøbler enn vanlig. Dette gjør at vi prøver å unngå å være inne hos dem mens de er i dette humøret, vi går heller inn når de har roet seg litt for å unngå en del unødvendige konflikter.


Humøret og aktivitetsnivået deres varierer veldig fra dag til dag. I dag har de vært ganske intense og bitete. Noe som gjør at det er mye mer krevende å være inne hos dem, og mesteparten av tiden går med på trening fremfor kos.




John koser seg på firhjulingen, han er som mannfolk flest og elsker alt med hestekrefter.








Etter en stund ser han bedende bort på meg og spør: "kan eg få ein sånn ein?" og titter ned på firhjulingen.....







"ok, hvis eg får ein sånn ein" svarer Karin og tar et godt tak i manken til Anton. Vi har begge hver vår forkjærlighet for hestekrefter.

Anton er ridehesten ved Polar Zoo, han er en utrolig greit, liten shetlandsponni. Hver gang vi freser fordi han ser han så lengselsfult på oss, så vi bestemte oss for å lufte han litt. Det tok ikke lang tid før han hadde mulen godt plantet nedi gresset.













Hipp hurra! Trofast 2 år!!

Gud så fort disse barna våres vokser! Tiden går så alt for fort, det føles bare som noen få øyeblikk siden vi var og hentet han. Og nå er han allerede blitt stor gutt. Blodhunden er i ikke mentalt voksne før de er over 3 år så vi må nok belage oss på ennå en del fantestreker fremover.

Dagen ble feiret med masse snacks og tyggebein, pluss en liten ny lekebamse! Livet er ikke så allerværst for en liten hjertestein.

Trofast vil bruke anledningen til å gratulere søskene sine med dagen, og takke for en flott start på livet hos oppdretterne Britt og Erik!