Venter på ny valp

Da har vi fått beskjed om at Nelly har funnet kjærlighet og laget noen kjærlighetsbarn(17/08-08)med Nilo. Så da e det bare å krysse fingrene for at det blir noen flotte hanvalper slik at vi får drømmevalpen!

Nelly

Nilo

Vi gleder oss vilt, og Karin har allerede fått innbildt svangerskap :o) Hvordan skal vi klare å holde ut venting til vi får Caos i januar!?!

"Våre fosterbarn!"

Steinulv















Nayla














Ved Polar Zoo har du nå mulighet til å bli sponsor til en eller flere av ulvevalpene. Når man er sponsor får man 4 oppdateringer og bilde om sin ulv 4 ganger i året. I tillegg får man et gratis besøk hos ulvene, og man blir ambassadør for prosjektet. Det koster mye penger å sosialisere ulv og Polar Zoo trenger derfor alle midler de kan få for å klare å holde dette prosjektet oppe og gå.


Vi synes at det er på sin plass at Norge har sine egne sosialiserte ulver. Derfor ble vi sponserer til hver vår valp; Karin er sponsor for Nayla og John er sponsor for Steinulv. Vi har blitt glade i alle 4 valpene og vi kunne selvfølgelig tenkt oss å sponse alle 4, men det har vi ikke mulighet til. Derfor landet valget på den ulven vi har knyttet tettest bånd med. Et vanskelig valg! Heldigvis er ikke valpene selv klar over valget- hehe.

Hjemreisen :o(

Då var vi på vei hjem igjen :o( På fredagen før vi reiste var vi en siste gang på Polar Zoo. Vi klarte ikke gå opp til valpene for å si hadet. Vi var begge enige om at vi ville ha minnene fra gårsdagen som det siste fra Polar Zoo for denne gang.

Runar har invitert oss opp en gang til for å være der når han er tilstede. Og det tilbudet skal vi garantert ta. Vi gleder oss begge vilt til å reise opp dit igjen og se valpene når de har blitt store!
Så det er dette som holder savnet i sjakk.

Takker alle som har tatt del i og fulgt oss på reisen nord. Dette blir nok ikke det siste dere hører om Polar Zoo fra oss! Vil bare anbefale alle som skulle få muligheten til å besøke Polar Zoo om å gjøre det og gå inn til ulvene!

Det har vært en opplevelse for livet, som vi aldri vil glemme eller ville byttet mot noe.

Dag 8 - siste dag ved Polar Zoo :o(

Dette var vår siste dag ved Polar Zoo, en dag vi hadde gruet oss til hele ferien. Vi viste det ville bli hardt å ta farvel med valpene spesielt, med Julian, Anita og resten av personalt på Polar Zoo. Og så skal vi ikke glemme restene av dyrene. Alt skulle gjøres for at denne dagen skulle bli så spesiell og minnesverdig som overhodet mulig.

På guide turen hos valpene var Salangen nyheter med og laget et lite nyhetsinnslag. Se innslaget se linken under!

http://salangen-nyheter.custompublish.com/lekende-ulver-i-polar-zoo.4501736-28288.html

Her får dere se et klipp fra Julian som presentere reglene før besøkende for gå inn til valpene, ulvehyl, Cato( adm.direktør), en besøkende, John og selvfølgelig "masse" om valpene. Karin klarte å unngå kameraet-- akkuratt som planlagt! :o)

På foringsrunden var det Karin som fikk ansvaret for selve foringen, mens Tonje fortalte publikum om dyrene og John tok bilder. Må bare si at det er et deilig adrenalin kikk å være det eneste som står mellom ville dyr og mat - kan ikke forstå hvorfor folk trenger å hoppe i strikk!! En kjenner virkelig at man lever - og at man kommuniserer med disse unik dyrene. Det er viktig å ikke stresse dyrene for mye, men samtidig skal man prøve å lage et show for publikum.

Ulvene kan være svært nærgående - dette er noe som parken jobber med. Man trener ulvene opp til å holde større avstand - de er spesielt viktig med god avstand om vinteren når det er færre ansatte.

Her har en av de unge ulvene kommet ganske tett på. Det jeg da gjør er å ta et skritt frem og belønne når ulven rygger vekk i fra meg i stedet for når den går i mot meg. I tillegg er det selvfølgelig viktig å belønne når ulvene er på den rette avstanden!!!

Man kan også lærer ulvene å gjøre forskjellige atferder før de får mat. De skal f.eks. ha roet seg ned før vi begynner å fore, og Nanouk har lært seg at det lønner seg å ligge for å få mat.

For å gi publikum litt show kaster vi kjøttstykker mot sidene på innhegningen der de står- slik at ulvene kommer tettere innpå dem

Som tidligere nevnt kan vi ikke gå inn til bjørnene. Men for at publikum skal få sett bjørnene på nært hold så blir bjørnen foret med vafler gjennom gjerdet. De elsker vafler, og han bjørnen har til og med lært seg å vinke med labben for å få vafler!

Her er den eine binna oppe på to bein for å få vafler - - sjekk ut de klørne!!

Jerven er veldig god til å klatre. Her legger jeg kjøttstykkene høgt oppe i trær slik at jerven viser seg frem for publikum. Når vi beveger oss inne i hegnet må man hele tiden ha øynene på dyrene og ikke snu ryggen til. Dette fordi at dyrene er ville, og kan vi kan ikke stole på dem.

Først viser gaupene frem sine flotte klatre ferdigheter før de villig fanger kjøttstykker som flyr gjennom luften. Dette er et spekulært syn - hvor lett og elegant de bare stekker labben ut for å få ta i bitene.

Dette er ikke en vanlig del av foringsrunden - men det var et must å prøve! Hvem kan vel motstå muligheten til å få et elgkyss?? I hvertfall ikke oss. Simon deler villig vekk kyss i bytte mot en gulrot - til stor forundring for turistene.

Vet ikke hvem som ser mest corny ut - Karin eller Simon?

Tiden her oppe måtte feires - så det ble en liten fest! Både Anita og Julian ble store hit'er hos Trofast og Tessa.

Kjempe koselig kveld der vi utvekslet røverhistorier, bilder og vennskap.

Dag 7 - Hurra!

Det nærmer seg slutten på oppholdet våres - dessverre. Vi gruer oss veldig til å si forvell til både dyr og ansatte ved polar zoo.

Vi vil takke for alle kommentarer vi har fått - alltid kjekt med respons. Forsett med det!

Inne hos valpene er det en lite "fjell" som er blitt døpt wolf mountain. Her i fra har man utsikt inn til de voksne ulvene, bjørnene og jerven. Valpene elsker å sitte her oppe og bare kikke ut på livet.

Personalet på polar zoo hadde avskjedsfest for en medarbeider, så vi fikk "ansvaret" for hele parken på kveldstid. Så når klokken nærmet seg 20.00 var det tid for kveldsmat for valpene. John kjørte traktoren og var tilfreds med det, værre var det med Karin som skulle plasseres oppe i skuffen sammen med en bøtte oppkappet geitkillinger. Ikke nok med at jeg har høyde skrekk og skal reises 4 meter opp i luften, men at jeg skulle måtte dele denne opplevelsen med en død geit var nesten mer enn en stakkars vegetarianer kunne takle!!!

Disse bildene er tatt på wolf mountain etter kveldsforingen når valpene har proppfulle mager. Det er ingen inne hos når de fores (pga assosiasjonsfaren) eller rett etterpå. Valpene er veldig aktive og har et høyt stress nivå i forbindelse med mat, og de er derfor mer bitete og større pøbler enn vanlig. Dette gjør at vi prøver å unngå å være inne hos dem mens de er i dette humøret, vi går heller inn når de har roet seg litt for å unngå en del unødvendige konflikter.


Humøret og aktivitetsnivået deres varierer veldig fra dag til dag. I dag har de vært ganske intense og bitete. Noe som gjør at det er mye mer krevende å være inne hos dem, og mesteparten av tiden går med på trening fremfor kos.




John koser seg på firhjulingen, han er som mannfolk flest og elsker alt med hestekrefter.








Etter en stund ser han bedende bort på meg og spør: "kan eg få ein sånn ein?" og titter ned på firhjulingen.....







"ok, hvis eg får ein sånn ein" svarer Karin og tar et godt tak i manken til Anton. Vi har begge hver vår forkjærlighet for hestekrefter.

Anton er ridehesten ved Polar Zoo, han er en utrolig greit, liten shetlandsponni. Hver gang vi freser fordi han ser han så lengselsfult på oss, så vi bestemte oss for å lufte han litt. Det tok ikke lang tid før han hadde mulen godt plantet nedi gresset.













Hipp hurra! Trofast 2 år!!

Gud så fort disse barna våres vokser! Tiden går så alt for fort, det føles bare som noen få øyeblikk siden vi var og hentet han. Og nå er han allerede blitt stor gutt. Blodhunden er i ikke mentalt voksne før de er over 3 år så vi må nok belage oss på ennå en del fantestreker fremover.

Dagen ble feiret med masse snacks og tyggebein, pluss en liten ny lekebamse! Livet er ikke så allerværst for en liten hjertestein.

Trofast vil bruke anledningen til å gratulere søskene sine med dagen, og takke for en flott start på livet hos oppdretterne Britt og Erik!

Dag 6 - mer observering

Bare for å vise at ikke hundene blir helt neglisjert og trives måtte vi legge med dette bildet her. De knåver og står i! oppholdet her hadde vært mye enklere uten de, dessverre, då kunne vi ha vært så mye vi bare ville oppe hos ulven. Men vi har jo våre egne hunder å ta vare på også- så dagene består av soving, turgåing, kose med hundene og være i parken.

Campingplassen vi bor på ligger nydelig til slik at vi kan gå med hundene løse fra hytten og vi kan gå så langt føttene våre klarer å bære oss.











Her forer Anita og John valpene. Det skal legges til denne historien at to sekunder etter dette bildet ble tatt står traktoren og vippe - det er rett før den veltrer. Tror du jeg klarte å få tatt bildet av.... nei då :o)

Grunnen til av vi forer på denne måten - fremfor å bare kaste maten til dem slik vi gjør med de andre rovdyrene - er fordi vi ikke ønsker at valpene skal forbinde mennesker med mat. Dette kan være en veldig skummel assosiasjon som kan skape konflikter i fremtiden. Derfor fores valpene fra traktoren - slik at de vil forbinde traktoren med mat i stedet for mennesker. Og dette assosiasjonen har valpene allerede gjort seg etter bare en uke med foring på denne måten. Hver gang traktoren kommer kobler de ut alt som heter mennesker og løper i rettningen av traktoren!




Valpene blir foret med 1 1/2 geitekilling hver dag som deles opp med øks i frossen tilstand (ikke et passende syn for en vegetarianer :o/).



Her står maten klar til kvelds og morgen foring.






Her kommer Steinulv med et stykke geit i munnen for å vise fangsten sin. Dette ville ikke ha skjedd hvis vi ikke konsekvent hadde meldt oss ut av all kamp om ressursene. For Steinulv er det ikke noe farlig å komme til oss med mat- for vi er ingen konkurrent. Søskenene der i mot holder han avstand til når det er mat.

Når de får maten piler de vilt og svelger ned så mye mat de klarer på kortest mulig tid. Dette er for å sikre seg mest mulig mat. Når de er mette (då stor magene som noen store ballonger) tar de

det de kan finne av rester og gjemmer dem fra søskene sine. Det var i denne sammenheng at Steinulv oppdaget oss og sa hei.


Her går Nayla på spor for å finne Steinulv sin gjemmeplass - problemet hennes var at hun samtidig skulle passe på sitt eget gjemmested.
Ikke lett å være ulv! Tøff å se disse små tassene på 3 måneder bruke nesen sin!



Etter maten er det på tide med litt kos og avslapping. Steinulv har oppdaget de voksne ulvene på den andre siden av veien og følger spent med.

Mens valpene fikk mat viste de voksne ulvene seg. Den ene 1 åringen hadde funnet seg en gren og det var stor ståhei i flokken. Vi har neste ikke sett de voksne utenom foringen så dette var et vakkert syn- 4 voksne ulver som leker uten å bry seg om oss. Om dagen når parken er full av folk er de somregel veldig sky og sjeldne å se. Men av og til på kveldstid viser de seg frem. En kveld vi gikk langs innhegningen stod de plutselig der-- helt inntil gjerde og sjekket oss ut. Vi hadde ikke hørt noe før de plutselig var der! Det var en mektig opplevelse. Og like plutselig som de hadde dukket opp forsvant de igjen.












John og Luna









Full krig om hvem som har retten på menneske - ingenting er som litt slossing etter en god middag.

Hvordan er en ulvevalp å ta og føle på?

Fikk et spørsmål om hvordan valpene kjentes ut - noe som jeg kanskje tenkte at flere lurte på. (Takk for tipset Elisabeth. ps. hvis det er flere ting dere lurer på så bare spør så skal vi prøve å svare så godt som mulig! )

Så her kommer vår beskrivelse:





Lukt: valpene lukter hundevalper, men med et frisk naturinnslag i. Vi ble enige om at den nærmeste beskrivelsen vi kom var en håndkle som er tørket ute i vinden, med en dæsj valpelukt på.

Smak: som dere kanskje har sett så får du faktisk smak på valpene! De smaker bare valp - men hvis du er uheldig å få et ulvekyss rett etter maten er jeg redd det kan smake litt geit!

Pelsen og kroppen: de er i prinsippet lik en valp i kroppen, men de er mye "tynnere" slik at en kjenner knokler og bein godt når en tar på dem. Det er lengre mer smidige en vanlige valper. Men de har den karakterisktiske valpe magen. Pelsen er også veldig lik vanlig valpe pels, men den har partier med lengre stivere dekkhår.

Man kan egentlig bare oppsummere det med at de må bare oppleves!

Dag 5 -Sleeping with wolves

Hvis ikke dette blikket smelter deg så vet ikke jeg!

Snakk om å komme tett på ulv!!

Her måtte hele linsen vaskes i etterkant - de er så nyskjerrige at de stikker nese - bokstavelig talt - oppi alt.

Vi har nå har nå begynt forhandlingen med Julian om i få med oss en valp hjem-- bare en! hehe Blir så knyttet til disse små bedrårerne - vi var smeltet ved første møte.

Det er så lærerikt å få dilte i rauå på Julian og å observere ulvene. Julian driver en hundeskole i Danmark (basert på positive metoder) så når vi ikke snakker ulv så snakker vi hund :o)

KAN LIVET BLI BEDRE?!!!!!

På kvelden roet valpene seg ned og de la seg til å sove. Da sa Julian at vi skulle få oppleve nirvana - så la han seg inntil to valper og sa : sleeping with wolves - og la seg til å sove. Vi så litt spørrende på hverandre men det gikk ikke lang tid før vi fant ut at vi ville ikke la denne sjansen gå i fra oss. Så vi fant hver vår valp og la oss til å sove....

Og Julian hadde rett - det var nirvana!

På tide å stå opp!

Etterpå bar det opp på et lite fjell mellom jerven og ulvene. Her koset vi oss med grilling og avsluttet kvelden med howl night - vi starter å ule og får ulvene til å henge seg på. Dette er en opplevelse som får hårene til å reise seg på armen.

Dag 4- nyter tiden sammen med valpene

Når en besøker ulver må alt skje på deres primisser. Dette betyr blandt annet at klærne må ulvevalpe tilpasses - alt som dingler og ser spennende ut må fjernes. Man må også være bevist på egen atferd slik at selve møte også er på deres primisser. Vi bøyer oss aldri ned over valpene- dette kan virke truende. Vi holder aldri valpene- ulver har et enormt stor bevegelsesfrihets behov- å holde valpene fast ville føre til frustrasjon og kan ende i aggresjoner.

Vi blander oss aldri inn i konflikter, så hvis valpene begynner å sloss i fanget på oss sitter vi bare stille og nyter opplevelsen. Så lenge vi setter en grense mellom mennesker og ulvene og ikke blander oss inn i konfliketer og kamp om ressurser vil ulvene heller ikke blande oss inn i disse konfliktene. Denne grensen er helt nødvendig når vi skal sosialisere ulver!

Det kan av og til være vanskelig å stenge føleleser ute og ikke blande seg inn i visse konflikter. Konfliktene blir bare større og større etter som de nærmer seg kjønnsmodning og den sosiale rangen skal dannes. Foreløpig er de ikke beviste på kjønn så alle deltar i konfliktene. Men allerede er det en valp som blir mobbet mest av de andre og som ser ut til å kunne bli omega i flokken.

Rollen omega er tøff, man er nederst på rangen og er hoggestabben til resten av flokken. Som regel takler omegaen denne rollen, men det hendre at mobbingen er så stor at omegaen blir skjøvet ut av flokken og ute i det fri ville da omegaen flykte fra flokken sin i håp med å kunne finne en annen streifende ulv og danne seg egen flokk. Dette har ikke ulven mulighet til i fangenskap, her må man ta ut den utviste ulven- somregel blir denne avlivet. Rangen innad i valpeflokken er ennå ikke etablert- det er bare Stenulv som har sin rang allerede bestemt ved å være eneste hanne i flokken og dermed være garantert alpha rollen.


Valpene elsker blåbær, og går selv rundt og plukker bær!

Dag 3- forsatt i innlæringen

Her er ulvepappa Julian og ulvemamma Anita. Begge har kommet fra danmark for å delta på dette prosjektet.

Anita tilbringte 24 timer sammen med ulvene de første ukene, sammen med Runar. For noen uker siden ble de flyttet til den store innhegningen hvor de har et stort område (ca 16 mål) å utforske. Nå er valpene aleine om natten, men har mennesker inne hos seg store deler av dagen. Julian er den som har hovedansvaret for ulvene og sosialiseringen når prosjektleder Runar ikke er tilstede.

Destod mer tid inne sammen med valpene man tilbringer destod mere skiller de seg fra hundevalper. Språket deres er mye tydeligere og "ekstremt" enn hos hundevalper- det samme gjelder konfliktene og de sosiale systemene. Egentlig blir det heilt feil å sammenlikne denne veien fordi det er ulven som er orginalen- og som Julian sier så kan man ikke lære ulv å kjenne ved å være med hunder, men man kan lære masse om hunder ved å være med ulver. Man kan bare dra lærdommen en vei! Nå driver vi å leser oss opp i ulve etogramer - etogramer er et leksikon over ulveatferd der selve atferden er beskrevet med bilder og ord sammen med atferdens funksjon.

Her ser vi to av valpene som har en konflikt over ressursen ulvepappa. Nayla (valpen til høyre) vil stadig ha menneskene for seg selv og har her startet en konflikt med søsteren. Kamp om ressurser er et alvorlig problem hos ulver i fangenskap (også i naturen men der har de flere muligheter til å løse disse konfliktene). Kamp om ressursene fører til mye stress og økte sosiale konflikter. For å minske disse får f.eks. valpene hver sin del av killingen(eller det som måttet stå på menyen) slik at alle får ta i hver sin bit. Tispene vil goså bli sterelisert om en måneds tid for å minske hormoner og for å hinder paring(siden det er 4 søskten ville dette gitt innavl).

I dag som i går fikk vi være med på hovedforingen-dette er bare en syk opplevelse: Å være så tett på ville dyr!

Både gaupen og jerven er gode klatrerer--- og de gjør alt for bit kjøtt.

Har forresten glemt å introdusere den sosialiserte elgen Simen! Han er bare så søt - spiser gulrøtter rett ut av munnen på oss. Han er flasket opp som liten og er derfor sosialisert.

Her er pappa Nanuk (i midten) med sine 1 år gamle valper.