torsdag 19. februar 2009

Id-spor først, så en liten tur på stranden med Sander.


Her er Trofast klar til å gå ID-spor. Han minner meg sånn om når han var valp på dette bildet. Får mammen til å smelte helt :o)

Her leter Trofast etter Marina. Hun hadde for anledningen gått et spor litt på kryss og tvers, og til slutt lagt seg oppe i ei fugletitter hytte( det er en liten hytte som står et par meter oppe fra bakken og man må klatre en slags stige for å komme opp). Han gikk sporet kjempe fint, klartet opp stigen og fant Marina. Han nølte ikke en gang, gikk rett opp stigen som om han hadde gjort det 100 ganger før. Me var kjempe fornøyde, for det er første gang vi har lagt sporet opp i høyden. Trofast har blitt veldig flink til å følge lange spor på ulike underlag og vanskelighetsgrader. På grunn av mangelende figuranter har vi fokusert på det å følge spor fremfor det å velge rett spor ut i fra smelleren. Trofast var oppe i mot 100% i det å velge rett spor, nå er en del av dette glemt. Så det er her me skal legge inn energien fremover.

Etter å treningen bar det ut på en tur sammen Ingeborg og Sander på stranden. Trofast og Sander har ikke møttes siden Sander ble kastrert, så det var et spennende møte.
"Boys will be boys" med eller uten steiner.
Sander koser seg i bølgene. Det var en fin avslutning på dagen.

Tur på Hellestø

Selv om Trofast er like frysen som meg elsker vi begge snøen.

Me blei heilt overumplet når Trofast bykset uti den iskalde sjøen. Han er tydelig preget av å ha vokst opp sammen med en Schæfer.

Her koser de seg på stranden sammen med 3 andre hunder me møtte.

"Hallo, hvem er du? "

Et nydelig bilde som demonstrere demping ved bruk av snusing. Caos later som han snuser i bakken, men øynene hans ser mot den andre hunden. Dette er et tydelig tegn på at han bruker snusingen som et dempende signal.

Synes Caos er veldig flink til å bruke dempende signaler. Hvis en hund ikke umiddelbart synes han er kjempe søt viser han frem hele listen sin med dempende signaler.

" Ka e det de holde på med storebror?"

søndag 15. februar 2009

Nå er jeg endelig startet på drømmen om å bli canis instruktør


I kveld fikk vi endelig beskjeden om at vi var kommet inn på 1-årig klikkertrener utdannelse ved Canis avd. Bergen. Dette er 1. året på den 2-årige intruktørutdannelsen til canis.
Utdannelsen består av 4 helger og med en hjemmeeksamen. For å få gå videre på 2. året er kvalifikasjonene :"Søkere må under modul 1 ha demonstrert gode treningsferdigheter, og bør helst ha bred erfaring fra ulike typer hundetrening. Dokumenterte resultater innen lydighet, agility, bruks, jakt eller andre aktiviteter er en fordel. Det er også en fordel om du tidligere har erfaring med instruksjonsvirksomhet, enten ovenfor hundeeiere eller fra yrkeslivet " (http://www.canis.no/gensider.php?gid=3&mid=93&s=1). Så eg har fått prestasjonsangst allerede før eg har startet på utdannelsen. Ser virkelige frem til å bli oppdatert og lære om teknikker, treningsmetoder og teori. Tror det skal bli veldig interessant og nyttig å kombinere all lærdommen fra Arne og Siddis Hundeskole sammen med denne utdannelsen som retter seg mer mot konkurranse og bruks aspektet.
Det er ikke ennå satt noen konkret oppstartsdato, men den vil starte opp sommeren/høsten 2009. Vi kan nesten ikke vente. Jeg skal delta med Caos og John skal delta som observatør uten hund.
Canis here we come! tihii:o)

fredag 13. februar 2009

Vår siste strandtur sammen.

Bloggen er ikke helt oppdatert (shame on me) så det kommer til å dukke opp noen bilder av Tessa selv om hun nå bare er i våre hjerter. En av våre siste turer som en storfamilie var på Sele stranden. Det ble en utrolig flott tur der både eiere og hunder storkoset seg.

John står og nyter utsikten.



Bestevennene nyter en pause.



"Skal det være noe varmt å drikke?"







Våre fribente venner lager ikke bare fotspor i sanden, de lager også fotspor i hjertene våre.






Hvilket søtt ansikt!




Brødrene i farten.





Innkalling på stranden.
Våre tre hjertestener.







Er ikke lett å se hvem som jakter på hvem, men alle deltar ivrig i leken.

fredag 6. februar 2009

Første id-spor trening med valpekullet

Vi har et regelmessig valpetreff på lørdager der vi samler hele kullet til Caos. Her introduserer vi forskjellige bruksgrener, og denne lørdagen var det klart for ID-spor. Forrige lørdag gikk alle valpene gjennom en sosialiseringsring, noe som stimulerer valpene til å løpe ut å finne figuranter.

Alle valpene fikk tre spor hver. Det første sporet la figurantern smelleren i starten av sporet og gikk ut ca 15 meter mens valpen fikk se. Så fort valpen snuset på smelleren fikk han komandoen "spor eller søk" og fikk lov å gå ut og finne figuranten. Det andre sporet ble lagt på samme
måte, men nå fikk valpen bare sett at figuranten går ut de første meterene. Deretter snudde vi valpene bort slik at han ikke viste helt nøyaktig hvor figuranten låg. Det tredje sporet var et hakk vanskeligere. Nå fikk bare valpen påvirkninger helt i starten på sporet, så gikk figuranten ut ca 25-30 meter og låg helt skjult. Grunnen til at valpene får litt påvirkning i det figuranten går ut er for å stimulere letelysten.

Her er det Zita som er på full fart ut til figuranten.

Valpene gjorde det kjempe bra. Og i løpet av treningen ble det vanskeligere og vanskeligere å holde valpene mens figuranten løp ut, det var helt bestemte på å få se et lite glimt av figuranten.
Her står Thomas og Zanko klar til å gå sporet.















Zanko

"Er det noen bak dette treet?"

















Det var første valpesamling til Ziita. Så hun fikk prøve seg på sosialiseringsringen. Her er hun på vei i mot den ene figuranten.












Etter alle valpene hadde fått sin treningsøkt fikk mammen, Nelly, lufte seg litt.

Tøft å være storebror

Det er ikke bare bare å nyte et deilig margben når lillebror har bestemt seg for å leke.

Sosialisering på barn

Sosialisering på barn kan av og til være en prøvelse. Små barn løper ofte rundt og vifter fristende både med armer og bein. Det er vanskelig for en liten valp å motstå fristelsen til å bite og bitingen kan gjøre barna redde. Derfor begrenser jeg Caos til å trene ro i forbindelse med barn inne. Ute går det hele mye bedre, der får barna vi møter gi godbiter til Caos. Det er mye mer forstyrrelser for Caos ute, og der blir han fort mer interessert i å utforske andre ting.
Her sitter jeg å trener ro ved siden av søsteren min og mine tanteunger, Ivar og Eirik. Det blei en kjempekoselig stund både for to og firbeinte. Vi er veldig takknemlig for at vi har fått ta med Caos inn slik at vi har fått trent på løpende og lekende barn inne også.


"Ska det snart bli litt action her eller?"